Hvorfor valgte jeg å bosette meg i Norge?

Nå og da spør noen hvorfor jeg flyttet til Norge. Vanligvis mumler jeg noe om at det lenge har vært drømmen min, men klarer aldri å svare hvorfor. Den enkleste kunne vært å sitere Kimi Räikkönen da han uttalte sin mening om den helt ferske Sauber-avtalen: Because I want to go... why do you make it so complicated? For å utvide argumentet, her kommer noen av grunnene. For å være helt ærlig, noen av disse er trolig etterpåkonstruerte fordi jeg ikke husker tankegangen min gjennom tiårene.

Nord-nordisk natur

Hele livet har jeg vært fascinert av nord-nordisk natur og landskap. Det var derfor jeg bestemte meg for å gjennomføre førstegangstjenesten i den nordligste brigaden i Finland. Alle vennene mine dro til en av de brigadene i nærheten, mens jeg valgte å reise 12 timer, uten mulighet til å dra hjem i helgene.

Nord-nordisk natur var også grunnen til at jeg dro på Island som utvekslingsstudent i 2009. Jeg vurderte opprinnelig Norge allerede da, men siden utveksling er en engangsopplevelse, valgte jeg Island. I tillegg hadde den islandske kronen nettopp kollapset så plutselig var ikke alt så svindyrt som før.

For å nyte det arktiske klimaet i hverdagen er valgene begrenset. Nord-Finland og Nord-Sverige er stort sett ørkener. Norge, på den annen siden, har flere byer man faktisk kan bo i nord.

Norsk språk

I alle år har jeg likt hvordan skandinaviske språk høres ut. For meg høres svensk "posh" ut, mens norsk er mer avslappet "bondeprat". Klangen i det norske språket er særdeles behagelig.

Selvstendighet

Norge står utenfor EU og har sin egen valuta. Begge er fordeler som Finland ikke lenger har. Siden den økonomiske krisen i 2008, har det føltes at Finland er blitt styrt utenfor landet. Euro er en for sterk valuta, og har rammet det finske næringslivet kraftig. Norge har unngått disse feilene og minner meg om Finland på begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg er det ingen ulempe å ha en kiste med "fuck you"-penger (oljefondet) som gir politikerne friheten til å ta beslutninger til landets beste.

Skattepolitikk

Dette argumentet kan virke rart. Hvorfor i all himmel vil en flytte til Norge på grunn av skattepolitikken? Det er en selvfølge at skattenivået kunne vært lavere. Men sammenlignet med de andre nordiske landene er skattenivået overkommelig, spesielt når det gjelder inntektsskatt. Så lenge jeg ikke blir sykt rik, tilbyr Norge mest igjen for skattepengene.

Friluftsliv og idrett

Etter å ha funnet gleden i løping, har jeg også blitt glad i å gå på tur. Norge er friluftslivets hovedstad med flere varierte muligheter enn i nabolandene. Generelt sett er det også lettere å finne friluftslivsorienterte mennesker i Norge. Det har vært en positiv overraskelse hvor høy pris nordmenn setter på søndagsturene.

Nordmenn

Nordmenn og finner er i hovedsak ganske like. Etter min mening er den største forskjellen mangelen på pessimisme blant nordmenn. Det finske tankesettet er i stor grad at til slutt går alt til helvete, så det er ikke engang verdt å prøve. Uttrykket "Hodet ned og videre mot nye skuffelser" fanger det finske sjelslandskapet perfekt. Generelt sett er humøret mitt bedre i Norge, men jeg tror at jeg aldri kommer til å overvinne den innfødte pessimismen min.

Avslutningsvis vil jeg si at hvis jeg hadde hatt forventninger før jeg flyttet til Norge, ble de overgått. Livet i Norge har vært hyggelig så langt ...før alt går til helvete.